OLAV

1. Hvorfor valgte du å bli politi?

Helt siden jeg var guttunge, har politiyrket fascinert meg. Jeg har alltid vært nysgjerrig og spenningssøkende, og var det noe action i nabolaget, var jeg på sykkelen og ilte til stedet for å se hva som foregikk. Da jeg gikk på ungdomsskolen, kom jeg i klasse med Rune. Pappen til Rune var politimann, og det ble fortalt mange spennende historier fra hans fars arbeidsdag, passelig krydret av en 13- åring fra Kvål.

Jeg tok fagbrev som yrkessjåfør på tunge kjøretøy, og kjørte lastebil og buss noen år. En venninne spurte meg en dag i 2001 om hva jeg virkelig ønsket å jobbe med. Jeg hadde jo alltid hatt en drøm om å bli politi, men tenkte at jeg ville jo ikke nå opp dit. Det var jo ett yrke forbeholdt politimenn og damer. Hun fikk meg til å innse at man kan få til akkurat det man ønsker, om motivasjonen er stor nok. Den sto det ikke på, og avgjørelsen ble tatt. Etter ett år på allmennfag påbygning for å få generell studiekompetanse, ble søknad levert PHS. Ble avslag første runde, men sommeren 2003 kom det en stor konvolutt i postkassen, med bekreftet studieplass ved Politihøgskolen Oslo!

2. Hva jobber du med i dag?

I løpet av yrkeslivet som politi, har jeg vært innom flere forskjellige tjenesteområder.

Jeg startet som nyutdannet betjent på trafikkorpset i Oslo, hvor jeg var i tre utrolig morsomme og givende år med gode kolleger og spennende arbeidsoppgaver fra motorsykkelsetet.

Deretter gikk turen hjem til Trøndelag, og til sentrum politistasjon i Trondheim. Der jobbet jeg på 2. divisjon i åtte år. Trivdes også veldig godt der med tidenes beste vaktlag. Rakk også seks år som praksisveileder. Ble ett år som etterforsker på vold og sedelighetsteamet, før jeg begynte i nåværende stilling i 2017.

Nå jobber jeg som instruktør ved instruktørvingen i Trondheim, og har ansvaret for kjøreopplæring, regodkjenning og gjennomføring av instruktørsamlinger med fokus på utrykningskjøring. Har i tillegg snart 10 år i UEH, som også medfører en del givende arbeidsoppgaver.

3. Hva er ditt beste minne fra utdanningen?

Har utrolig mange gode minner fra utdanningen, men ønsker å trekke frem det gode samholdet og uforglemmelige øyeblikkene med basisgruppa vår på PHS Oslo, Mor (Lise), Espen, Kenneth, Stian og Kusken (Atle). Fantastisk gjeng som jeg fortsatt har god kontakt med.

Lise, Espen og jeg hadde muntlig gruppe-eksamen i Engelsk sammen på GU3, som det het den gangen. For Lise som har bodd flere år i Australia, har bachelor i Engelsk og for øvrig er en svært talefør Bergenser, var hun en god støttespiller for en fiskeoppdretter fra Sandnes og en bondesønn fra Melhus som begge hadde hentet 90% av Engelsk ferdighetene fra Steven Segal filmer på 80 og 90-tallet. Dette medførte tidenes minst fortjente karakterer for de to sistnevnte, som stakk av med hver sin A! Og Lise, fikk B. Er vel første gang i PHS sin historie at det ble vurdert klage, fra to karer som fikk toppkarakterer. Fortsatt ett ømtålig tema for Bergenseren.

4. Hvilke råd vil du gi til de som vil bli politi?

Fokuser på målet. Om det er å bli politi, klarer du det! Men det må jobbes for å nå målene, og det vil kanskje kreves at man går utenfor komfortsonen. Vær nysgjerrig, vær frampå og hopp på toget når det går, du vet aldri når neste tog går, eller hvilken tur det tar deg med på.

5. Hvilken erfaring lærte du mest av?

Har jobbet i politiet i over 13 år nå, og lærer noe nytt hver dag. Vil likevel trekke frem de seks årene jeg var praksisveileder for PHS-studenter. Det gjorde at jeg måtte tenke mer over avgjørelsene jeg tok og måten jeg jobbet på.

Også årene med TV-innspilling, var utrolig lærerike. Anders og jeg var med på alle 5 sesongene av Nattpatruljen, hvor vi hadde kamera rettet mot oss hele tiden, og med mikrofon som fanget opp alt vi sa. Det var utrolig lærerikt for egen del å se hvordan jeg pratet med, og behandlet andre mennesker. Vi fikk da også se hvordan andre oppfattet oss når vi jobbet, eller bare var tilstede i bybildet. Ikke alltid like lett for en kollega å si ifra om han synes du gjorde dårlige valg, eller eks. var litt "kort" mot publikum.

Lærte også at det går an å gå utom "boksen". I politiet har det ikke alltid vært stor intern aksept for å skille seg ut, og det å være på tv og "vise seg fram", ble ikke bare møtt med positivitet fra kolleger. Ble noen "PR-kåt" meldinger i gangene med humoristisk men likevel litt direkte undertone i starten. I løpet av årene med innspilling, ble det mer og mer aksept for jobben vi gjorde på tv. Har fått veldig mange gode tilbakemeldinger i de siste årene fra publikum for jobben som politiet gjør, da mange har fått ett annet syn på hva det er vi gjør når andre sover.

6. Hva gir deg mening i hverdagen?

Driver en del med kjøreinstruksjon i utrykningskjøring for B2 studenter. Det å få være med å veilede og utvikle en forsiktig og usikker sjåfør til å bli en selvstendig og god utrykningsfører med selvtillit i løpet av to uker, er utrolig morsomt og gir en god følelse. Ikke minst det å få se gleden til studenten som får tidenes mestringsfølelse etter bestått oppkjøring.

7. Har du noen gang stilt med "tabbekake" på piketten?

Må vel erkjenne at jeg har stilt min kvote kaker for kakehungrige kolleger.

Starta allerede med å stille min første tabbekake kun to uker ute i praksisåret. Jeg var ute og kjørte distriktets stolthet, en Ford Excursion sammen med min veileder Bård. Jeg var for øvrig den eneste studenten som fikk kjøre denne, da man måtte ha lastebil lappen. På ett jorde på Moholt, sto det en svær skurtresker som en kompis hadde kjøpt. Jeg måtte jo se nærmere på denne nye gule treskeren, og vi svingte utpå jordet for å beskue nyvinningen. Det som dermed ikke var med i betraktningen, var at det hadde regnet dagen i forveien. Fuktig leirejord i kombinasjon med tung bil og dårlige mønster på dekkene, gjorde at dette ble en sølete og pinlig affære som ble avsluttet med hjelp av Viking redningstjeneste. Da ble jeg gjort kjent med pikettens kakereglement av alle, fra medstudenter til innsatsleder.

Ble jo også en situasjon som det ikke var mulig å komme seg fra, da den ble fanget opp av opptil flere kamera, samt mikrofon fra overnevnte TV-innspilling. Vi kom over en ordensforstyrrelse i midtbyen, og måtte få spredd kamphanene. En av de mest ivrige ble påsatt håndjern på rygg, og plassert bak til høyre i Mercedes GL`n. Denne døra er jo "alltid" låst.

Utenom, når du har med deg en kameramann skulle det vise seg. Når vi begynner å få kontroll, kommer det en publikummer bort til meg og forteller at fangen min akkurat løp ned gata med håndjern på ryggen. I og for seg en pinlig hendelse isolert, som forsterkes ganske mange nivå når du har ett kamera 10 cm fra nesetippen din med en lett humrende Emil-kameramann bak linsa. Måtte prøve å holde maska, og konstaterte faktumet da døra sto på vidt gap med ingen i baksetet. Hadde heldigvis nappet med meg lommeboka til anholdte før han ble plassert inn i bilen. Etter å ha bortvist de andre slosskjempene, ble det tid for en telefon til rømlingen. Han svarte på første ring, og jeg opplyste at jeg hadde lommeboka hans. 

Mannen ble sjeleglad, men fortalte at politiet var på jakt etter ham. Det ble nok utelatt fra samtalen at jeg tilhørte sistnevnte etat. Lommeboka ble overlevert en sivil enhet, som skulle treffe mannen. Allerede der ble kake nevnt, av hånflirende kolleger. Mannen ble instruert til å møte en lys blå Passat for å få tilbake lommeboken. Han møtte opp med håndjern fortsatt intakt på lankene, og ble litt lang i maska da han ble møtt av ett tjenestebevis og på nytt plassert bak i en politibil. Tanken var vel kun å bortvise mannen etter en reprimande. Da det viste seg at han hadde lommene fulle av hasj ble det overnatting hos oss likevel, med påfølgende konsekvenser. Men kake ble det, formet som håndjern.

Tusen takk for gjesteinnlegget Olav! Følg han på instagram