KRISE

"På kinesisk består ordet krise av to tegn. Det ene står for fare og det andre for muligheter." - John F. Kennedy

Verden er utsatt for en pandemi, og det merkes godt. Butikker, kinoer, konserter og alle større arrangementer er avlyst. Vi skal omgås hverandre minst mulig, og den nasjonale dugnaden innebærer nettopp dette. Dette innlegget handler ikke om koronaviruset, men om hva vi gjør under krise. 

Krise er en vanskelig situasjon, et avgjørende vendepunkt eller en plutselig forandring. Vi er skjønt enige om at verden og Norge står overfor en slik krise, men målet må følgelig være å stå den av. Noen er redde, andre er usikre både for egen og andres helse og arbeidsplass. Dette er det så absolutt grunn til å være, men vi må ikke miste motet og fatningen.

Det er en merkelig situasjon for oss i politiet også. Kriminalstatistikken faller, idet offentlige arrangementer og sammenkomster er lagt på is. Ordensforstyrrelser og fyll utgår, mens vold og overgrep i hjemmet er desto mer aktuelt, nå som alle er hjemme. Mørketall i form av kriminalitet som skjer, men som ikke blir anmeldt grunnet stengte publikumsmottak hos politiet er følgelig en bidragsyter til nedgang i antall straffesaker. 

Flere tjenestepersoner har hjemmekontor, noen er i karantene, mens de fleste går på jobb. Politiet er en samfunnskritisk jobb i likhet med øvrige nødetater, og det er under krise at man finner styrker så vel som svakheter i en organisasjon. Det er likevel opp til hver enkelt av oss å ta vare på oss selv, for deretter å ta vare på hverandre. Det er så mange av oss som gjør sitt ytterste for å hjelpe andre, men som likevel glemmer seg selv. 

Krise betyr ikke nødvendigvis bare fare, men også muligheter. Evner du å ta vare på deg selv og se muligheter i utfordringene, så er du bedre rustet til å håndtere situasjonen. Samhold er felles stryke, men vi er avhengige av at den enkelte tar ansvar.