EN POLITIMANNS BETRAKTNINGER

"Politiyrket handler om å løse problemer, og du blir etterhvert dyktig på det. Over tid, kan det imidlertid bli en påkjenning."

Politiyrket handler om å løse problemer, og du blir etterhvert dyktig på det. Hverdagen som politi forløper seg ulikt både i form av stilling og ansvarsområde.

Som politi på ordensavdelingen møter du i hovedsak problemer der de er, og når de skjer. Som etterforsker ser du tilbake på problemene, mens som forebygger skal du være i forkant. Du skal med andre ord legge tilrette for at det ikke blir noe problem i utgangspunktet. Det er derfor beundringsverdig at så mange vil bli politi, idet utfordringene og problemene står i kø. 

Mange som er politi og/eller vil bli det sier ofte at det handler om å utgjøre en forskjell. Ved å løse et problem som for eksempel å mekle mellom to naboer som ikke kommer til enighet, etterforske et destruktivt parforhold eller å finne tilbake til en stjålet sykkel, så gjør man nettopp det. Det kan imidlertid være en påkjenning for en tjenesteperson over tid å måtte både stå i, og ikke minst løse disse problemene.

Av erfaring har jeg den ene dagen vært vitne til selvdrap, for den neste å sitte i et avhør hvor en ung gutt er siktet for voldtekt. Livets kompleksitet og utfordringer melder seg raskt. Som politi opplever du mye, og absurd som det kanskje er, så venner man seg til det. Det er der profesjonaliteten kommer inn. Det er der vi må fungere. Likevel går enkelte ting inn på oss. Det er derfor med stor respekt og yrkesstolthet at man tross dette, finner glede i arbeidet. Det er ikke problemene alene som holder oss gående, men ønsket og streben etter å løse dem.

Folk flest skjenker ikke politiet en tanke før de selv trenger hjelp. Forståelig nok, men når problemet først melder seg, er stort sett alle forent om at politiet er verdt å ringe. Slik skal det også være, heldigvis. Det er imidlertid forventninger til hjelpen, hvorav flere er realistiske, mens andre ikke. Politiet er selvfølgelig satt av til å tjene- og beskytte befolkningen, men enkelte forventninger er umulig å innfri. 

Som tjenesteperson kan det være tøft å forklare dette. Hva skal man si til jenta som har fått anmeldelsen om voldtekt henlagt? Hva skal man si til faren som har mistet sine barn? Ansvaret er ikke nødvendigvis alltid vårt, idet problemene kanskje må løses gjennom andre instanser. Likevel faller det for mange tungt for brystet å måtte meddele dette.

Jeg ser på tross av dette lyst på oppgavene politiet er satt til å løse. For å poengtere dette, avslutter jeg innlegget med en historie.

"En skoleklasse gikk forbi en mann på stranda som stod å kastet sjøstjerner ut i vannet. Mange av sjøstjernene ble nemlig skylt opp på land og ville dødd hvis de ikke kom tilbake i vannet. Den ene eleven ropte til mannen; hvorfor gjør du det, du kan umulig redde alle? Mannen svarte; nei, men for hver sjøstjerne jeg redder så betyr det alt!"