CECILIE

01/02/2020

1. Hvorfor valgte du å bli politi?

Helt fra pappa fikk sin første jobb som politijurist, hadde jeg lyst til å begynne i politiet. Han fortalte mange spennende historier fra de gangene han fikk kjøre patrulje med Beredskapstroppen, og straffesakene han jobbet med. Og allerede på barneskolen var det klart at det var ridende politi som var den store drømmen.

2. Hvordan er det å jobbe i Rytterkorpset?

Er man interessert i hest og politiarbeid er jo Rytterkorpset den perfekte arbeidsplass. Ved å gå over til firmahest får jeg dyrket hesteinteressen min, og politihestene er et utrolig effektivt redskap i politiarbeidet. Det er utrolig mange som vil hilse på hestene, så det nytter ikke å være sjenert. Vi tilbringer mange timer på hesteryggen hver dag, og er ute i alle slags vær, så fysisk er det ganske krevende. Men utrolig givende!

3. Hva er ditt beste minne fra politiutdanningen?

Mitt beste minne fra utdanningen, bortsett fra samholdet med de andre studentene, må være skyteopplæringen. Jeg hadde aldri skutt før, så det var kjempegøy! Og skytingen har gitt meg mange andre fine opplevelser senere, gjennom deltagelse i politimesterskap, som skyteinstruktør og reiser med politilandslaget.

4. Hvilke råd vil du gi til en som vil bli politirytter?

Ønsker du å bli politirytter lønner det seg å ha basiskunnskapene på plass, så ta noen ridetimer for å lære eller frisk opp gamle kunster. Du må ikke være verdensmester, men det er en fordel å ha tatt i en hest før.

5. Hvilken erfaring lærte du mest av?

Før jeg begynte i Rytterkorpset jobbet jeg på ordensavdelingen i Oslo sentrum. Jeg ville aldri ha byttet bort den tiden, man lærer utrolig mye. Og samholdet på avsnittet var utrolig bra.

6. Hva gir deg mening i hverdagen?

Å kunne gjøre en forskjell gir meg mening i hverdagen.

7. Har du noen gang stilt med "tabbekake" på piketten?

Som splitter ny politibetjent var jeg ute og kjørte uniformert maje sammen med en kulling. I Kronprinsens gate, utenfor gamle sentrum politistasjon kom en bil ryggende mot enveiskjøringen og parkerte på politiets plasser. Makkeren min lente seg ut av vinduet for å kjefte, men jeg syntes det hørtes litt for hyggelig ut, og tenkte at her er det en søt jente som han lar slippe billig unna. Så jeg lente meg over og begynte:

"For det første er det ikke lov å rygge mot enveiskjøring. For det andre er dette politiets plasser!"

Lengre kom jeg ikke, for kvinnen i bilen legitimerte seg som politi og informerte meg om at dette VAR en politibil! Jeg dro rett til bakeriet.

Følg Politihestenes Venner på Facebook og les tidligere blogginnlegg om Rytterkorpset

Tusen takk for gjesteinnlegget Cecilie!